Dette lærte jeg av å blogge hver dag (og hvorfor jeg sluttet)

Skrive hver dag - Bloggbar

For nesten ett år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle blogge hver eneste dag ut året (i overkant av tre måneder). Jeg hadde lest flere artikler skrevet av personer som påsto at livene deres hadde “forandret seg den dagen de bestemte seg for å skrive så-så mange ord hver eneste dag i så-så lang tid”. Jeg ble så klart like inspirert hver gang, og bestemte meg for å prøve på det samme. Kanskje ville det forandre livet mitt også?

Jeg klarte meg ikke så lenge som jeg hadde planlagt.

Å skrive hver dag endte opp med å nesten ta livet av den kreative delen av meg. Å tvinge meg selv til å være morsom/interessant/alvorlig/smart/putt-inn-beskrivende-ord-her hver eneste dag, viste seg å bli en byrde i stedet for noe morsomt, lærerikt og spennende.

Jeg slang meg på en slik utfordring fordi jeg ikke gjorde noen ting av det jeg ville gjøre. Det var en dårlig periode, og jeg hadde lite eller ingen energi til å gjøre de tingene jeg likte, som for eksempel å blogge. Jeg tenkte derfor at det å tvinge meg selv til å prøve å skrive noe hver dag ville være en god måte å kickstarte den kreative prosessen på. En måte å vekke den kreative delen av meg på, som hadde gått i dvale.

Det var jo det alle sa. Casey Neistat gjorde det samme, og han har blitt en slags gud innen kreativt arbeide:

Og det startet veldig bra. I flere uker produserte jeg interessante, gode innlegg som jeg selv likte og kunne gå god for. Men etter hvert ble innleggene kortere, mindre gjennomtenkte, mindre gode. Det hele ble mer som en byrde, noe som hele tiden hang over meg, prikket meg på skulderen på de mest ubeleilige tidspunktene, og skrek: “Hva skal du skrive i dag, da? Husk at det må være morsom/interessant/alvorlig/smart/putt-inn-beskrivende-ord-her.”

Det var ikke noe gøy. Den kreative kilden jeg hadde inni meg begynte å gå tom, og ble enda mer fraværende enn den hadde vært til å begynne med.

Jeg ga opp. Jeg sluttet å skrive hver dag, og skrev ikke ett ord på flere måneder etterpå.

Så, hva lærte jeg egentlig av å skrive hver dag?

Når jeg tenker tilbake på den tiden da jeg blogget hver dag, hvor lite stolthet det lå bak ordene jeg produserte, så blir jeg trist. Jeg skulle ønske at det å skrive hver dag var noe for meg, at det ville bli den åpenbaringen jeg hadde sett for meg da jeg startet. Men selv om jeg ikke klarte å fullføre utfordringen, ser jeg det ikke som et nederlag. Ikke nå lenger.

Det at jeg sluttet da jeg gjorde, tror jeg var avgjørende for at jeg skulle klare å beholde kjærligheten for skriving og blogging. For å ikke helt miste troen på meg selv og mine egne skrivekunnskaper.

Jeg tror ikke at det å skrive hver dag ikke kan gagne noen. Kanskje det til og med kan gagne mange. Det nytter ikke å alltid sitte og vente på at inspirasjonen skal dukke opp, det er ikke sånn kreativitet funker. Noen ganger er vi rett og slett nødt til å tvinge oss selv til å skrive eller tegne eller strikke eller hva enn du driver med. Også på de dagene kreativiteten og inspirasjonen er helt fraværende.

Men, alt med måte!

 

Bilde av Andrew Neel på Unsplash.

 

4 kommentarer

  1. Interessant å høre ditt synspunkt! Har hatt lyst til å prøve flere ganger, men aldri tatt steget fordi jeg vet det ikke kommer til å gå, haha.

    • Ja, syntes det var greit å frem «den siden» av saken også. Ble så lei av alle som sa at det var så sykt bra. Kanskje hadde det faktisk blitt bedre om jeg holdt ut, men det var ikke verdt risikoen.

  2. Tenker det er forskjell på å tvinge seg selv til å skrive hver dag, og å tvinge seg selv til å publisere noe hver dag. Ved bloggingen kan prestasjonsangsten ødelegge, det blir skummelt, og man vil jo egentlig ikke poste noe mediocre på bloggen. Synes du er tøff som prøvde på det!

    Selv har jeg hatt veldig gode resultater av å skrive for meg selv hver dag, men jeg klarer aldri holde på med et sånt prosjekt lenge. Det blir som alt annet, det er enormt vanskelig å skulle tvinge seg til å gjøre noe hver dag. Jeg beundrer dem som orker (for det er jo ofte det det handler om) å presse seg til å få på plass en daglig, produktiv rutine -samme hva det er.

    • Ja, du har helt rett. Jeg endret i tittelen, slik at det blir hva jeg lærte av å -blogge- hver dag, for det var jo det jeg gjorde. Men ja, helt enig, veldig beuindringsverdig av de som klarer å opprettholde det, men selv blir det for mye av det gode. Setter heller av mer tid et par ganger i uka, enn litt tid hver dag. Det funker bedre for meg, har jeg funnet ut!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *